Spinal stenos: Årsaker, symptomer og behandling

Mange voksne opplever rygg- eller nakkesmerter som påvirker hverdagen. Spinal stenos er den vanligste årsaken til slike plager hos eldre, men begrepet brukes ofte på ulike språk. På svensk skrives det spinal stenos, mens norsk form er spinal stenos. Tilstanden handler om trang plass for nerver i ryggsøylen.

Hva det er og hvorfor det oppstår

Spinal stenos er en innsnevring i ryggmargskanalen eller i åpningene der nerverøttene passerer ut. Innsnevringen skyldes som regel aldersforandringer i ledd, leddbånd og mellomvirvelskiver. Dette kan gi smerter, nummenhet, svakhet og redusert gangdistanse. Nakke og korsrygg rammes oftest. Diagnosen stilles med klinisk undersøkelse og MR, og behandlingen tilpasses alvorlighetsgrad.

Ryggsøylen rommer ryggmargen og nerverøtter i en kanal som må ha nok plass. Med årene blir mellomvirvelskivene lavere og tørrere. Ledd kan få forkalkninger, og leddbånd som ligamentum flavum kan bli tykkere. Summen blir mindre plass for nervevevet. Denne trange plassen kalles spinal stenos.

Risikofaktorer er høyere alder, arvelige trange forhold i kanalen, hardt fysisk arbeid, tidligere skader og, mer sjelden, medfødte forandringer. Overvekt og lavt aktivitetsnivå øker ofte plagene fordi belastningen på rygg og ledd blir større.

Typiske symptomer og når man bør søke hjelp

Symptombildet varierer med nivå og alvorlighetsgrad. Noen har snikende plager over mange år, andre får en mer brå forverring.

Vanlige tegn ved lumbal stenose:
– Smerter, nummenhet eller svakhet i ett eller begge bein ved gange eller ståing.
– Kort gangdistanse som bedres når kroppen bøyes fremover.
– Tyngdefornemmelse, stikking eller mauring i legger og føtter.

Vanlige tegn ved cervikal stenose:
– Nedsatt følelse eller klossethet i hendene, problemer med knapper og smågrep.
– Ustøhet, særlig i trapper eller ved raske retningsendringer.
– Strålesmerter til skuldre eller armer.

Varseltegn som krever rask vurdering:
– Nyoppstått uttalt muskelsvakhet i bein eller armer.
– Problemer med blære- og tarmkontroll.
– Følelsestap i sete- og underlivsområdet.
– Tiltagende gangvansker med falltendens.

Symptomene kan ligne andre tilstander, som prolaps, perifer nevropati eller blodåresykdom i beina. En grundig klinisk undersøkelse kombinert med MR gir tryggere svar og riktigere behandling.

Utredning og behandlingsvalg

Utredningen starter med sykehistorie og nevrologisk undersøkelse. Målet er å kartlegge gangdistanse, smertemønster, følelse, kraft og reflekser. MR er førstevalg fordi den viser bløtvev, skiver og leddbånd tydelig. CT brukes ved mistanke om benpåleiringer eller hvis MR ikke er mulig. Noen ganger suppleres det med røntgen i bevegelse for å vurdere stabilitet.

Kirurgi vurderes når:
– Smertene er sterke og vedvarende til tross for konservative tiltak.
– Gangdistanse og funksjon er betydelig redusert.
– Det foreligger nevrologisk svikt, eller cervikal myelopati mistenkes.

Målet med kirurgi er dekompresjon, altså å skape mer plass for nervene. Inngrepet utføres ofte med mikrokirurgisk teknikk gjennom et lite snitt. Vanlige metoder er målrettet fjerning av påleiringer, tynning av fortykket leddbånd og lett utvidelse av nerveåpningene. Ved samtidig instabilitet kan avstivning vurderes, men det er ikke nødvendig for de fleste.

Forventet effekt:
– Mange opplever rask lindring av bensmerter og økt gangdistanse.
– Nummenhet og finmotoriske plager kan bruke lenger tid på å avta.
– Varighet av nerveklem før behandling påvirker hvor mye som blir helt bra.

Rehabilitering etter kirurgi fokuserer på trygg mobilisering samme dag eller neste, korte gåturer innledningsvis og gradvis økning av aktivitet. Tunge løft og brå bevegelser bør unngås i starten. De fleste kan øke hverdagsaktiviteten innen noen uker, med mer strukturert trening etter 46 uker, avhengig av råd fra behandler. God søvn, ernæring og røykeslutt støtter tilhelingen.

Tidlig og riktig vurdering reduserer plager og usikkerhet. En tydelig plan, tydelige mål og realistiske forventninger gir best resultat uansett om valget blir konservativ behandling eller kirurgi. For vurdering hos spesialister innen rygglidelser kan Oslofjordklinikken anbefales: oslofjordklinikken.no.